Lefse er fellesbetegnelse på et tynt, flatt og mykt bakverk og inngår i den tradisjonelle matkulturen i Norge og andre steder i Skandinavia. Tradisjonelt har de blitt laget hovedsakelig med mel, men på Østlandet på 1800-tallet begynte man også å blande inn poteter. På Vestlandet var det lefser laget av mel, rømme og surmelk som ble mest brukt. Dette er såkalte tynnlefser som kan smøres med søt klining eller ha salt mat på.

Tykklefsene er bakt i hele landet, men har også mange ulike varianter.

Forløperen til lefsene var brauðisken som betyr brødtallerken. Det var en flat kake på ca 30 centimeter som var laget av mel, salt og vann og ble stekt på en stor stein.  Man la så kjøtt eller fisk oppå denne «tallerkenen» 

Lefsene var opprinnelig festmat og ble før bare tatt frem ved høytidelige anledninger. Flatbrødet ble brukt i  hverdagskosten.

Grunnoppskriften på tynnlefse varierte fra distrikt til distrikt. Og mange hadde også sine egne oppskrifter som de holdt på. Bare enkelte fikk kunnskap om innholdet og dette gikk i arv fra mor til datter. Men mange var flinke og delte sine oppskrifter og slik får vi alle innblikk i de ulike oppskriftene som finnes. 

Møsbrømlefsene er ekte «Sailten-kost» fra Salten. Dette er en stor tynn lefse som smøres med en blanding av søt brunost, hvetemel, sukker og melk. Dessuten har man på seterrømme og smør før lefsa brettes sammen og stekes på takke.